Om yoga

Hva er yoga?

Yoga er opprinnelig en tradisjon fra India som innebærer fysiske øvelser, pusteøvelser og avspenning, men regnes også som både kunst, vitenskap og filosofi og omfatter en rekke tradisjoner.  Gamle indiske skrifter som Bhagavad Gita og Yoga Sutras (Patanjali) har bidratt til dannelsen og utviklingen av yogafilosofien. På yogaens orginalspråk, sanskrit, utgår ordet yoga fra ”yug” som betyr ”to yoke” og dette refererer til en praksis som forbereder kroppen og sinnet for meditasjon.  Yoga er dermed opprinnelig en tradisjonell indisk/hinduistisk praksis med fremste formål å oppnå indre fred og en forbindelse med det spirituelle. Det sies at yoga er en disiplin som søker å forbinde, kropp, sinn og sjel med Gud (Iyengar, 1992, 4ht edition). Yogafilosofi består av en rekke forskjellige praksiser og leveregler, og omfatter følgelig mer enn fysiske øvelser (asanas) som de fleste først og fremst forbinder med yoga.

Tradisjonelt er yoga inndelt i følgende 8 aspekter (Iyengar, 1990):

·       Yama – sosial disiplin og handlinger for andre (omsorg for andre)

·       Niyama – individuell disiplin og handlinger for seg selv som individ (egenomsorg)

·       Asana – fysisk disiplin, yogapraksis

·       Pranayama – mental disiplin, kontroll over pusten

·       Pratyahara – kontroll over sansene

·       Dharana – konsentrasjon

·       Dhyana – meditasjon

·       Samadhi – selvrealisering, opplysning

Yoga i dens opprinnelige og dypeste mening har som hensikt å forberede kropp og sinn til å oppnå større kontakt med det innerste vesen av mennesket via meditasjon. Yogaen sies å ha nådd sitt mål når man har praktisert så mye at en ikke lenger er bevisst kroppens begrensninger. Eller som BKS Iyengar uttrykker det: ”Yoga is when you are no longer aware of the body” (Iyengar, Yoga Calendar, 2007).

Yoga kom til den vestlige del av verden i 1960 årene og en av hovedpersonene bak innføringen av yoga til Vesten var den kjente indiske yogalærer Bellur Krishnamachar Sundararaja Iyengar (14 December 1918 – 20 August 2014), mest kjent som B.K.S. Iyengar. Gjennom sine besøk til Vesten, særlig i USA, inspirerte han mange av vår tids største vestlige yogier. Hans første bok om yoga, ”Light on Yoga”, ble utgitt i 1966 og beskriver mer enn 200 yogastillinger i detalj. Boken er en velkjent klassiker innen yogalitteratur og er lest av millioner yogainteresserte. BKS Iyengar ble i 2004, ut ifra sitt store engasjement for yoga, utpekt som en av verdens 100 mest betydningsfulle personer i det 20.århundre av Time Magazine.

Yoga har etter hvert blitt en aktivitet som benyttes av stadig flere i Vesten. Tall fra 1998 viser at 15 millioner hadde forsøkt yoga en gang i livet og 7,4 millioner hadde benyttet aktiviteten forrige år. Mange får høre om yoga via venner, kollegaer (i økende grad fra helsepersonell) og blir anbefalt å begynne med yoga som en helsefremmende form for trening og avspenning.

 

Det finnes mange forskjellige yogatradisjoner og det utvikles stadig nye yogaformer i møte mellom yogatradisjonene og Vesten. Hatha yoga er en fellesbetegnelse for yogaformer som inkluderer fysiske øvelser (asanas). De mest kjente yogatypene er blant annet: Klassisk yoga, Iyengar yoga, Ashtanga yoga, Bhakti yoga, Sivananda yoga og Kundalini yoga. Innen moderne yogastiler har det etter hvert kommet et en rekke yogaformer som mikser tradisjonelle stiler, her nevnes Yoga Works som en av de mest anerkjente og godkjent av Yoga Alliance. Felles for de fleste moderne yogaformer er at de inkluderer fysiske øvelser, pusteøvelser, avspenning og meditasjon som en del av yogapraksisen. Det vanlige er å begynne med fysiske øvelser og avspenning og etter hvert gå videre til å inkludere pusteøvelser og meditasjon i yogaundervisningen. Det sies at en starter i kroppens ytterste lag og gjør asanas for å forbedre kroppen fysikk. Deretter går en gradvis innover til de finere, indre lag av mennesket med å trene pusten og sinnet (Iyengar , 1988).

 

Iyengar-yoga er en yogaform som krever at lærerkandidaten har flere års jevnlig Iyengar yoga praksis i forkant og utdanningen strekker seg over 2 -3 år. Utdanningen følger internasjonale retningslinjer for sertifisering og inkluderer, i tillegg til yogafilosofi, omfattende egenpraksis, studier av anatomi og fysiologi, samt praktisk pedagogisk undervisning. Yogalærerkandidaten blir testet ut gjennom skriftlige og praktiske eksamener og må bestå 2 eksamener før tittelen Iyengar Yogalærer blir tildelt. Tradisjonen ble utviklet av BKS Iyengar gjennom hans livslange karriere som yogautøver og yogalærer og hans mangeårige innsats for å gjøre yogastilen tilgjengelig for yogautøvere fra vesten. BKS Iyengar gjorde yoga tilgjengelig for alle typer mennesker ved å utvikle ulike hjelpemidler som klosser, belter, tepper og bolstre for å hjelpe yogautøveren til å gjøre stillingene tilpasset egen kropp og praktisere yoga på en trygg måte. Hans særlige fokus på anatomi og fysiologi bidro til utviklingen av en rekke terapeutiske programmer for en rekke ulike helsemessige utfordringer.

 

Iyengar Yoga er en yogaform som vektlegger fokus og dybde i yogapraksien og det anses som essensielt å kjenne på opplevelsen og virkningen av hver enkelt stilling. BKS Iyengar har en rekke ganger påpekt at yoga skal bringe oppmerksomhet eller «intelligens» til hver enkelt stilling. Dette viser at Iyengar Yoga er en yogaform som er opptatt av fullstendig tilstedeværen under yogaprasisen. Viktige prinsipper i Iyengar Yoga er kroppslinjering, ekstensjon (å strekke lemmene) og stødighet i utførelsen og det legges derfor vekt på detaljer i stillingene. Det benyttes hjelpemidler som klosser, brikker og belter som hjelp slik at yogautøveren utfører stillingen på en måte som er mest mulig gagnlig for kroppens anatomi. BKS Iyengar er spesielt kjent for utviklingen av ”terapeutisk yoga” som omfatter spesielle programmer og hjelpemidler som egner seg for forskjellige typer helselidelser. Bruken av hjelpemidler og tilpassede programmer gjør at Iyengar Yoga utpeker seg som en yogaform som er tilgjengelig mange. Yogalærerens aktive deltagelse og korreksjon av yogautøverne gjør at yogaformen har minimalt risiko for overbelastning eller feilbelastning som i verste fall kan føre til skader.